Kryss av for de navnene du ønsker å støtte. Du kan krysse av for så mange navn som du ønsker. Er det noen du savner vil vi gjerne at du tipser oss om gode kandidater. Svar må være avgitt innen mandag 28.februar for å bli telt med. Denne undersøkelsen blant Trondheim Høyres medlemmer brukes som et av mange verktøy i nominasjonskomiteens arbeid med å finne frem til en god og bredt sammensatt kommunevalgliste. Komiteen står imidlertid fritt til å gjøre egne vurderinger, og i siste instans er det nominasjonsmøtet på Scandic Hotel Solsiden lørdag 12.mars kl 1100 som avgjør listesammensetningen.

Jeg opplever det spennende å bli spurt om lokale innspill fra våre politikere.

Vedlagt finner du kortversonen av våre kommentarer om opplæringstilbudet 2011/2012. Av politisk karakter syns vi pkt 1, 6 og 7 er.

I tillegg til dette oppleves at vedliokeholdsmidler på skolebygg nå er redusert til ”nesten null” (pga utbygginga i Trondheim?) som et kjempeproblem:

• Vi har et skolebygg (C-blokk) på ca 1600 med et totalt defekt inneklimaanlegg (montert i 1980)
• I dette anlegget er det en dårlig fungerende og ikke godkjent heis – høsten 2011 får vi en rullestolbruker som må bruke denne heisen
• Vi har et gammelt snekkerverksted på 400 kvm som er skal ominnredes for opplæring innen Bygg & anlegg. Dette får vi ikke midler til, verkstedet står tomt fire dager i uka, kan ikke brukes.

Trenger du å vite mer så ta kontakt.

Med vennlig hilsen
Tor Indset

Rektor Røros vgs 

Fra Vedlegg:

1. Den regionale utviklingsaktøren.

• Fylkestinget vedtok i 2008 flere føringer for både skole- og tilbudstruktur. Av disse nevnes særlig:

Både skoler og tilbud skal være desentraliserte. Elever skal kunne bo lengst mulig hjemme og i tillegg skal det vektlegges at elevene i distriktene skal kunne fortsette på samme skole mellom årstrinnene. I tillegg skal elevplassene samsvare med elevgrunnlaget i inntaksområde. Disse føringene betyr i praksis at distriktsskoler må ha et bredt programvalg både på Vg1- og Vg2-nivå. Dette forsterkes ytterlige av ønske om å få til en best mulig jevnbyrdig fordeling mellom kjønnene.  Følgene av dette må bli klasser med redusert elevtall særlig på Vg2-nivå.

• En middelstor distriktsskole med 8 programområder. Røros vgs er en relativt ”isolert” distriktsskole. På flere vis har vi i løpet av de siste 20 åra etablert et tett samarbeid med lokalt arbeidsliv. Vi har etablert gode kontakter og samhandlingsvaner med ungdomsskolene i regionen. Vi bruker arbeidslivets behov og elevenes ønsker i samsvar med de politiske føringene. Dette har gitt oss et relativt vidt tilbud av yrkesfaglige programområder. Vi vil hevde at dette gjør oss til en god regional utviklingsaktør.
• Ressusrfordelingsmodellen gir reduserte ressurser ved små grupper. Dersom vi med flere små grupper klarer å gi et godt tilbud innfrir vi skoleeiers føringer. Det vil ikke ha noen innflytelse på  fylkeskommunens totale budsjett.

6.  RM  -  et viktig utviklingsprosjekt

• Rørosregionen har 3000 komersielle gjestesenger, besøkes årlig av ca 1.000.000 turister. Hotell og restaurantbransjen er en betydelig næring i regionen.
• Rørosmat A/S er en markedsførings og salgsorganisasjon for 21 produksjonsbedrifter (lokalmat) som sysselsetter ca 100 årsverk.

Røros vgs utfordres av hotellene, restaurantene og Rørosmat-bedriftene på å skaffe faglært arbeidskraft, helst fra egen region, dette for å kvalitetssikre videreutvikling og skape stabilitet i arbeidsstokken. Røros vgs har partnerskapsavtaler med de fleste aktørene. Bedriftene understreker at ansvar for å reise lærlingeplasser tar bransjen.

Vi utfordres av næringa på å skape, i samsvar med posisjonens styringsdokument:

• Et godt rekruttert og stabilt Vg1-tilbud hvor den store bredde av opplæringsmål kvalitetsikres gjennom opplæring på et undervisningskjøkken, med PTF og  noe ”nisje-produksjon” i bedriftene.
• Høsten 2011 etableres et fleksibelt Vg2 tilbud med individuelle opplæringsplasser innen kokk/servitør og matfag/småskalaproduksjon ute i bedriftene. Elevene som ikke velger slik løsning søker Vg2 andre steder i STFK eller på Nord-Østerdal vgs.

7.  Toppidrettsfag.

To vesentlige kvaliteter er utviklet:

• Den 5/12 åpner den nye flerbrukshallen (Trøndelags nye handballarena?), denne er sambygd med Rvgs.
• Inntil skoleområdet ved Røros vgs er det nå utviklet et løypenett godkjent for internasjonal langrennskonkuranser – vi har profesjonelle treningsløyper ”ved skoletrappa”.

Vi utfordres blant annet av lokale idrettslag og organisasjoner og håndballforbundet i SF  å videreutvikle vårt toppidrettstilbud fagene handball og ski/langrennn. En kvalitetsforbedring vil være å gi tilbudet på alle tre årstrinn innen studiespesialiserende programområde med 5 timer/uke/år. Muligheter for fireårig løp praktiseres i dag. Tilbudet skal gies i henhold til læreplaner og fagkoder fra idrettsfaglig programområde. I langrennsdelen kan skiskyting legges inn uten noen ekstra kostnader. I Os kommune er nytt, moderne anlegg for langrenn/skiskyting under utvikling med asfalterte løyper for rulleskitrening i barmarksperioden.

Røros vgs bruker 7,5 rammetimer på dagens tilbud, dersom vi kunne tilføres 7,5 rammetimer i tillegg vil  ha beskrevet utvidelse kunne gjennomføres og bli et attraktivt tilbud for regionens idrettsungdom. Idretten, idrettslag, foreldre og engasjerte samfunnsutviklere peker på at mangelen på et attraktivt idrettstilbud fører til at engasjerte ungdommer søker tilbud utenom regionen. Disse ungdommene er ofte trendsettere i ungdomsflokken og viktig å ha med i ungdomsarbeidet i regionen. Vi gjør en viktig jobb som regional utviklingsaktør dersom vi kan bidra til at disse blir her til fullført videregående skole.

Vedrørende forhold som trenger forbedring:

• Forbedre kvaliteten på faglærerne. Ofte den pedagigiske delen som er for dårlig.
• Sikre undervisning selv om faglærer er fraværende. Skolen stiller tilsvarende krav til oss elever, som hos vanlige arbeidstakere i fylket vedrørende fravær. Vi forventer at Sør-Trønderlag fylkeskommune behandler oss elever deretter også. Gir oss den undervisningen vi har krav på, og evt. tilbud om å få kompansert frarøvet undervisning. Forslag til hvordan dette kan løses er at fylket leier inn foredragsholdere, eller betaler lærere ekstra for gi oss igjen det tapte. 

• Avvikling av 2. språk som et tvangfag. Gjerne omgjøre disse fagene til valgfag. (Spansk, fransk, tysk)

• Suplementere mer spisset fagundervisning med personer som har dette som daglig virke. Eks: Foredrag av en psykolog som en viktig del av undervisningen i faget psykologi. Alternativt gjøre ekslusjoner til arbeidsplasser hvor dette faget utøves som en del av undervisningen.
• Få bukt med “utdeling-av-ark” kulturen, som går som en rød tråd gjennom samtlige fag! Ikke uvanlig for en elev å motta i snitt omlag 15-20 sider papir hver dag. Dette finner vi elever uoversiktlig, som en sløsing av naturressurser og ikke minst sløsing av dyrebar undervisningstid som går med til at faglærer må løpe for å kopiere ark. føler at STFK virkelig har et stort forbedringspotensiale. Få alt over på PC!
• Stille mye høyere krav til hvordan IKT og bærbar PC skal benyttes som en del av læringsprosessen.
• Ta begrepet “ansvar for egen læring” mye mer bokstavlig.

 
Vedrørende forhold som er bra:

• Lærere er i mye større grad bevist på variert undervisning.
• Elevmedvirkning.

Håper dette kommer til nytte!

Vennlig hilsen
Eugen Solheim, elevrådsleder ved Gerhard Schønings Skole.

Takk for henvendelsen. Jeg skal være kort i denne omgang. Prinsippielt mener jeg at det vesentlige fremover er å overlate mer av skolen og dens  innhold til de som arbeider der. Lærere og støtteapparatet rundt dem. Ved å bygge mer opp rundt lærerne og ledelsen blir det lettere å utvikle den entusiasmen for undervisningen som er så viktig. Dette smitter over på elevene. Dette kan bidra til at færre elever faller fra når de er i et læringsmiljø hvor lærerne i større grad selv har en opplevelse av å styre metoder og faglig innhold.

Vesentlig er det også å utvikle lærere og ledelse faglig. Faglige dyktige lærere oppnår bedre resultater.

Ellers er det mye å si om dette temaet. Som medlem av Høyre kan det være interessant for meg å delta fremover.

Hilsen

Arve Husby

daglig leder

I all hast. Synes det må være lov å være god, både som skole og som elev.

Vi er gode på entreprenørskap – og tilbudet Studiespesialisering med entreprenørskap er blitt en stor suksess. Entreprenørskap i opplæringa er viktig av hensyn til framtida. Dessuten tror vi det gir elevene en opplevelse av hvorfor de skal lære ting som kan være med på å hindre frafall. Vi er også ganske gode på kontakt med omverden – og å bygge en positiv profil og gode relasjoner rundt skolen. Vektlegging av kvalitet i alle ledd er viktig.

Skulle gjerne sett at 6-kilometersgrensa var fjerna. Dessuten er det mye unødvendig byråkrati som tar for mye fokus bort fra god undervisning.

Med vennlig hilsen
Anne Karin Sveinall

Utdyping:

For lærerne er det en stadig kilde til irritasjon at det skal dokumenteres ( i et ustabilt dataprogram) flere elevsamtaler i hvert semester per elev per fag. En lærer som for eksempel bare underviser i kroppsøving kan ha opptil 300 forskjellige elever. Det er umulig å få til å gjennomføre så mange elevsamtaler hvis en skal få tid til å undervise.

Noen refleksjoner fra Selbu

1. Bevar nærskoleprinsippet. ”Fritt” skolevalg i betydningen at de ungdommene med de beste karakterene får velge fritt, er ikke å anbefale. For Selbu vgs som en liten distrikssksole er det også svært viktig at vi ikke mister elever.
2. Vi har suksess med å sende kjemiundervisning via videokonferanseutstyr til Røros og Oppdal vgs – vår kjemilærer underviser da samtidig våre egne elever og 2 elever på Røros og 2 på Oppdal. Alle elevene møtes på NTNU for labøvelser 5 dager for året. Dette er et viktig tiltak for å opprettholde et tilbud som Kjemi 2 på distrikskolene og for å få et godt faglig miljø for  elevene.
3. Hvor skoen trykker? Kan som alltid svare økonomien. Men litt mer nyansert : Ressursfordelingsmodellen er slik at det er økonomisk dyrt å opprettholde et allsidig tilbud av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram. Viktig å oppretholde  tiltaket med ”kryddertimer”. Vi bør få noe mer øremerkede  midler for å opprettholde et likeverdig tilbud av programfag.
4. Vi har et frafall godt under gjennomsnittet. Skolen arbeider sammen med kommuner og næringsliv for om mulig å få etablert et tverrfaglig opplæringskontor for Selbu og Tydal. Jeg mener et slikt kontor er viktig for å skaffe flere lærlingeplasser, for bedre oppfølging av lærlinger og bedrifter. Dette vil minske frafallet

Med vennlig hilsen
Arnstein Trøite

Den endelige listen var balansert på alle vis. Mens den yngste kandidaten ennå ikke har fylt 18 år er den eldste over 80. Alle fylkets 25 kommuner er representert og 44 % av lista er kvinner mens 56 % er menn. Det er ingen tvil om at Høyre nå kan vise til en bredde som aldri før.

Adresseavisens lokale meningsmåling i september ville gitt Høyre 9 fylkestingsrepresentanter mot 5 i dag.

Sør-Trøndelag Høyres fylkestingsliste – valget 2011:

På din forspørsel skriver jeg som mangeårig leder av Lademoen menighetsråd og medlem av Kirkelig fellesråd. Kommunen er pålagt å bevilge midler til drift av de statskirkelige menigheter, men Trondheims kommunes bevilgninger har i mange år ligget ca. 20 % under andre større norske byers bevilgninger. Fra kommunens side har vi gang på gang blitt bedt om “å redusere aktivitetene”. Vi har loyalt fulgt pålegg om innskrenkninger som har blitt permanente. Det vil si at aktiviteten i menighetene nå går på sparebluss. At vi ikke har økonomiske rammer til å vende oss til offentligheten med pr-tiltak betyr at vi simplethen må sitte og vente på at folk kommer til gudstjenesten og de kirkelige handlinger på eget initiativ. En åndsbevegelse som ikke har midler og muligheter til å vende seg til dagens publikum, kan vanskelig oppfylle sin oppgave i dagens samfunn. At tiden er moden for religiøse tiltak viser de mange moralske brist i befolkningen og samtidig lengselen etter åndelig opplevelser slik vi ser dem i de mange ulike nyreligiøse bevegelser som også gjør seg gjeldende i vår by. Når de statskirkelige menigheter må være passive av mangel på midler, kan de ikke ta opp utfordringene som ligger rett utenfor kirkedørene.

Jeg fikk mailen først i dag da jeg har vært borte noen dager.

Men situasjonen er nok slik, at det er så mye å gjøre, så jeg ikke kan prioritere slike arrangenment.

Et innspill er dog likevel: min påstand er for hver krone som gis til kirken utløses flere frivillige aktører. Men tanke på å få flere diakoner og katekter ved siden av prester, reduseres køen til sosialkontor, psykologer mm.

Jeg håper på en fremtid i Trondheim hvor kirken får rammevilkår, slik at den ikke bare en noe man snakker om i store og fine ord ved festlige anledninger (“Trondheim er kirkehovedsted”) men en levende kirke som har tid til å møte mennesker der de er i livet for å gi dem fremtid og håp. Det er den kirken jeg arbeider i og ønsker å være en del av.

”Trondheim har de siste 30 år hatt en ledende posisjon som landets ledende utdanningsmiljø i jazz- og improvisert musikk.

NTNUs etter hvert internasjonalt anerkjente ”jazzlinje” spiller en sentral rolle her. Fra dette miljøet har det blitt utdannet utøvere som i dag preger det nasjonale og internasjonale musikklivet. I tillegg kommer lokal knoppskyting og etablering av miljøer som: Midtnorsk Jazzsenter, Trondheim Jazzfestival, Trondheim Jazzorkester, Trondheim Voices, Midtnorsk Ungdomsstorband, Young Voices og Midtnorsk Kompetansenettverk for rytmisk musikk (MINK).

Disse miljøene bæres av både entusiasme og faglig dyktighet og skaper ringvirkninger som er avgjørende Trondheims kulturliv. Det er mange spennende kontaktpunkter mellom utøvere av kammermusikk og improvisert jazzmusikk og musikere samarbeider i stadig større grad på tvers av tradisjonelle sjangergrenser. Den kompetansen som utvikles her er til nytte for andre kulturinstitusjoner i byen som f.eks Trøndelag Teater, Rikskonsertene, Den Kulturelle Skolesekken med mer..  Trøndelag Teater hevder sågar at de rår over ”landets beste teatermusikere” – og disse kommer fra jazzmiljøet.  Frilans utøvere skaper sin egen arbeidsplass og er også viktige ressurspersoner  innenfor undervisning – fra kulturskole til universitet og høgskoler.

En kulturpolitikk i Trondheim bør ta hensyn til dette mangfoldet og utnytte de muligheter som ligger i å ta vare på kompetanse som utvikles i regionen, slik at utøvere på høyt internasjonalt nivå kan se muligheter til å arbeide med Trondheim som base for sin virksomhet.